Degus

Degusen er en dagaktiv, nysgjerrig og uredd gnager fra Chile. Den er morsom å se på, men trenger selskap av andre deguser, et stort bur å grave og klatre i – og et kosthold helt uten sukker.

Biologi og atferd

Degusen ser ut som en mellomting mellom et ekorn og en ørkenrotte. Den er brunmelert på rygg og sider, har kremfarget mage og ring rundt øynene, og en hale med en liten dusk ytterst som brukes til balanse. I naturen lever deguser i flokker på 10 til 100 dyr som samarbeider om å grave huler, holde vakt og passe unger.

Deguser er dagaktive. De løper, klatrer og bygger rede i lange perioder morgen og kveld, og tar korte hvilepauser innimellom. De er nysgjerrige, intelligente og uredde – en ny gjenstand i buret blir undersøkt med en gang.

Før du skaffer deg degus

• Aldri alene: deguser er flokkdyr. Hold to eller flere av samme kjønn – to brødre som har vokst opp sammen går som regel bra, og hunner kan holdes i par eller større grupper.
• Ikke kosedyr: deguser blir sjelden spesielt tamme. De er raske og har skjør kropp, og passer derfor ikke for små barn.
• Mange år: regn med 5–7 år, kanskje mer.
• Andre dyr: det kan være vanskelig å holde deguser sammen med marsvin, kaniner eller chinchilla, og katter kan skade dem.

Nye deguser må vennes til hverandre gradvis: først i hvert sitt bur ved siden av hverandre, deretter litt lenger sammen for hver dag.

Bur og innredning

Deguser trenger et størst mulig bur med flere etasjer, plass til å klatre og et tykt strølag å grave i. En populær løsning er et stort, gammelt akvarium som underdel med et nettingbur oppå – da holder du strø og høy på plass og ser hva som skjer nederst.

• Bunn: tykt lag støvfritt smådyrstrø egnet for graving, gjerne blandet med litt tørr blomsterjord eller sand. Aldri gitterbunn – det skader føttene.
• Innredning: røtter og greiner, trehus, rør og et løpehjul på minst 25 cm i diameter med tett gulv og vegger, så halen ikke kommer i klem.
• Ett sovehus per dyr, flere matskåler på ulike steder og drikkeflaske med friskt vann hver dag.
• Redemateriale: høy, revet papir eller treull.

Skift bunnmaterialet og vask bunn og innredning omtrent én gang i uka.

Sandbad

For å holde pelsen i orden trenger deguser å bade i finkornet badesand flere ganger i uka. Bruk et tungt kar som ikke velter, og ta det gjerne ut mellom badene så det ikke blir toalett.

Fôring – ingen sukker

Det viktigste du må vite om degus: den mangler evnen til å fordøye sukker og kan utvikle diabetes hvis den fôres feil. Degusen ble faktisk tatt til Europa som forsøksdyr i diabetesforskning.

• Hovedfôr: pellets beregnet på degus (alternativt en blanding av chinchilla- og marsvinpellets) og høy av god kvalitet hver dag.
• Gnagemateriale: tennene vokser hele livet – gi usprøytede greiner fra frukttrær uten blader.
• Tilleggsfôr i små mengder: for eksempel salat, brokkoli, agurk, blomkål og tomat. Nøtter og fettholdige frø bare sjelden.
• Ikke frukt, rosiner eller søte godbiter. Les innholdsfortegnelsen på snacks – mange inneholder frukt eller honning.

Aktivisering og håndtering

Deguser bør få løpe fritt utenfor buret hver dag i et sikret område uten ledninger, smutthull og sukkerholdig mat. Når du skal fange dem inn, kan du legge hendene på gulvet og lage smattelyder, eller sette sandbadet på gulvet.

Degusen liker ikke å bli holdt fast eller grepet ovenfra – det oppfattes som et rovdyr. Lokk den opp i hendene eller ta den forsiktig opp med begge hender formet som en skål, gjerne sittende på gulvet. Løft aldri en degus i halen – huden på halen kan løsne.

Helse

Feil fôring er den vanligste årsaken til at deguser blir syke.

• Diabetes: drikker og tisser uvanlig mye – ofte etter for mye sukker.
• Leverproblemer: kan vise seg som pukkelrygg og store vektendringer.
• Diaré: ofte etter for mye friske grønnsaker eller brå fôrbytte.
• Forkjølelse og lungebetennelse etter trekk.
• Sår etter krangling – større eller betente sår, og mistanke om beinbrudd, krever veterinær.

Før du kjøper deguser

Kjøp to eller flere som allerede bor sammen, sjekk at de er aktive med blank pels og klare øyne, og spør hva de har spist så du kan bytte fôr gradvis.

• Den ultimate guiden til smådyr som kjæledyr (Tropehagen)
• Hvilke behov har gnageren din? (Gnagerbutikken)
• Gnager som kjæledyr (Gnagerbutikken)

Vanlige spørsmål

← Se alle smådyrarter på Dyremagasinet