Nye EU-regler for hund og katt: Hva skjer i Norge, og hva betyr det for deg?

Sist oppdatert 5. november 2026

For første gang har EU vedtatt felles regler for hvordan hunder og katter skal avles, holdes, selges og ID-merkes. Reglene skal også gjelde i Norge. Her forklarer vi hva som er bestemt, hva Norge vurderer, når reglene gjelder og hva det betyr for deg som eier, kjøper eller oppdretter.

Hva har EU vedtatt?

Vedtatt Reglene står i en forordning. Det betyr at teksten gjelder likt i alle EU-land. Den inneholder 33 artikler og tre vedlegg, og EU-kommisjonen skal i årene 2028–2036 fastsette flere utfyllende regler, blant annet om avl (Mattilsynets veiledning).

Forordningen har to deler:

• Velferd: minimumskrav til levemiljø, stell, avl, håndtering og salg for alle som avler, tar imot eller selger hunder og katter.
• Sporbarhet: krav om ID-merking med mikrochip og registrering i nasjonale databaser som kobles sammen i hele EU/EØS. Dette gjelder alle hunder og katter, også de som aldri skal selges.

Bakgrunnen er at handelen med hunder og katter i Europa har store problemer med ulovlig import, valpefabrikker og falske papirer. Uten sporbarhet er det vanskelig å finne ut hvor et dyr kommer fra.

Hvem regnes som oppdretter?

Vedtatt Et «oppdrett» er en husholdning eller et annet sted der noen holder hunder eller katter for å avle og markedsføre valper eller kattunger. Markedsføring er all annonsering, fra en lapp på butikkoppslagstavla til en annonse på nett. Det er nok å ha som mål å selge eller gi bort én valp. Unntaket er at en privatperson gir bort dyr tilfeldig og sjelden uten å annonsere på nett (Mattilsynet).

Det er også verdt å merke seg at det å overføre ansvaret for et dyr regnes som omsetning, ikke bare salg. En oppdretter som plasserer tisper hos fôrverter, har ansvaret også for disse hundene.

Tre eksempler

Kravene øker med antall kull. Slik slår reglene ut for tre typiske oppdrettere:

Les mer i artikkelen om de nye reglene for oppdrett.

Hva skjer i Norge?

EØS: Reglene skal gjelde også her

Vedtatt Norge er ikke med i EU, men forordningen er merket EØS-relevant. Den må tas inn i EØS-avtalen før den gjelder i Norge. Landbruks- og matdepartementet har vurdert den som «EØS-relevant og akseptabel», og målet er at den skal gjelde i Norge samtidig som i EU (EØS-notatet). Mattilsynet har fått i oppdrag å lage forskriftene som gjennomfører reglene i norsk rett.

Det Norge kan bestemme selv

Vedtatt Forordningen setter et minstenivå. Norge kan ikke ha svakere regler, men kan ha strengere og mer utfyllende regler. Det betyr blant annet at regler kan gjelde tidligere i Norge enn i EU, og at velferdsreglene kan gjøres gjeldende for alt hold av hunder og katter (Mattilsynet). Ett forbehold: Norge kan ikke stoppe salg av dyr som er lovlig holdt i et annet EØS-land, bare fordi norske regler er strengere (artikkel 30).

Vurderes i Norge Sommeren 2026 ba Mattilsynet organisasjoner og fagmiljøer om innspill (sak 2026/61408, frist 1. september). Spørsmålene gjaldt blant annet om regler bør gjelde før de gjelder i EU, og om de bør omfatte alt hold av hunder, katter og andre selskapsdyr. Da denne artikkelen ble oppdatert, var det ikke sendt ut noen formell høring av norske forskrifter.

Norsk Kennel Klub er blant dem som har svart. NKK støtter at ID-merking og registrering kan innføres tidligere i Norge, men anbefaler ikke tidligere innføring av avlsreglene før EUs utfyllende kriterier er klare. NKK anbefaler heller ikke at alle detaljerte krav for oppdrett skal gjelde for vanlige hundeeiere (NKKs innspill).

Det som allerede er strengere i Norge

• Vedtatt Kastrering: EU tillater kastrering uten medisinsk grunn. I Norge krever dyrevelferdsloven § 9 at det må være en særlig grunn.
• Vedtatt Avl av cavalier: Etter en dom i Høyesterett i 2023 er det i strid med dyrevelferdsloven å avle videre på cavalier king charles spaniel slik det har vært gjort. Engelsk bulldog kan avles på visse vilkår (Mattilsynet).
• Vedtatt Avl generelt: Dyrevelferdsloven § 25 forbyr allerede avl som viderefører arveanlegg som gir dyr dårligere funksjon eller helse (Lovdata).

Tidslinje: Når gjelder hva?

Datoene gjelder EU. Norge kan velge å innføre noen av reglene tidligere.

Hva betyr reglene for deg?

Hvis du har hund eller katt

Vedtatt For vanlige eiere er ID-merking og registrering det eneste nye kravet etter EU-reglene, og fristen er lang: 2036 for hund og 2041 for katt. Har du allerede chip i dyret og registrert det, er du sannsynligvis i god posisjon. Hvilken norsk database som skal brukes, er ikke bestemt.

Vurderes i Norge Om Norge velger å la noen av velferdsreglene gjelde alle, kan det bli nye krav til for eksempel bur, oppbinding og daglig utetid. Les mer i artikkelen om nye regler for hunde- og kattehold.

Hvis du skal kjøpe hund eller katt

Vedtatt Fra 2028 skal den som selger, gi deg skriftlig informasjon om dyret, inkludert vaksinestatus, kjente sykdommer og alle testresultater selgeren har. Valper skal ikke skilles fra moren før åtte uker, og kattunger fra oppdrett ikke før tolv uker. Fra 2031 skal nettannonser ha et verifikasjonstegn som lar deg sjekke at dyret er ID-merket, registrert og eid av selgeren. Mer om dette i artikkelen om ID-merking, import og salg.

Hvis du avler

Vedtatt Fra 2028 gjelder grunnreglene for alle oppdrett, også hobbyoppdrett. Det gjelder blant annet forbud mot paring av nære slektninger, ingen avl etter to keisersnitt og grenser for alder og antall kull. Dyremagasinet har bedt Mattilsynet avklare om alders- og kullgrensene gjelder alle oppdrett eller bare større oppdrett. Vi oppdaterer artikkelen når svaret kommer. Les mer i artikkelen om oppdrett og artikkelen om avl og genetikk.

Hvis du reiser over grensen med flere dyr

Vedtatt Fra 22. april 2026 gjelder nye EU-regler for reiser med kjæledyr. Det kan være maks fem hunder, katter eller ildere i samme kjøretøy på en ikke-kommersiell reise. Unntaket er reiser til utstilling, konkurranse eller sportsarrangement, eller trening til slike, når du har skriftlig bevis på påmelding og dyrene er over seks måneder (Europakommisjonen). Regelen gjelder reiser over landegrensene, ikke kjøring innenlands. Dyremagasinet har bedt Mattilsynet avklare når og hvordan femdyrsregelen gjelder for reiser til og fra Norge. Vi oppdaterer artikkelen når svaret kommer.

Hvem kontrollerer, og hva skjer ved brudd?

Vedtatt Mattilsynet fører tilsyn med at reglene følges, og skal også melde inn og godkjenne oppdrett. Ved brudd bruker Mattilsynet det de kaller opptrappende virkemidler (Mattilsynet):

1. Veiledning om hva regelverket krever
2. Varsel om vedtak og pålegg om å rette forholdene
3. Tvangsmulkt, altså en bot for hver dag forholdet ikke er rettet
4. Overtredelsesgebyr ved forsettlige eller uaktsomme brudd
5. Forbud mot å eie, passe, avle eller trene dyr, for en periode eller for alltid
6. Avvikling av dyreholdet eller midlertidig omplassering av dyrene
7. Politianmeldelse i de mest alvorlige sakene. Strafferammen i dyrevelferdsloven er bøter eller fengsel inntil ett år, og inntil tre år ved grove brudd (§ 37)

EU-forordningen krever i tillegg at straffene skal være avskrekkende. Ved grove eller gjentatte brudd skal bøtene kunne beregnes ut fra omsetningen, og det skal være mulig å forby virksomheten. Oppdrett som må være godkjent, men ikke er det, får ikke markedsføre dyr.

Hva skjer hvis dyret ikke er ID-merket og registrert?

Vedtatt Kravet om ID-merking og registrering gjelder oppdrettere og selgere fra 2030, hundeeiere fra 2036 og katteeiere fra 2041. Forordningen sier ikke selv hva reaksjonen skal være. Det skal hvert land bestemme (artikkel 32). Vurderes i Norge Norge har ennå ikke fastsatt hvilke reaksjoner som skal gjelde ved manglende registrering, eller hvem som skal drive databasen. For oppdrettere og selgere får manglende ID-merking også en praktisk følge: Fra 2031 kan dyret ikke annonseres på nett uten et verifikasjonstegn, og det krever at dyret er registrert.

Slik klager du på et vedtak

Vedtatt Vedtak fra Mattilsynet kan påklages, også hastevedtak som er gitt på stedet (Mattilsynet). Slik foregår det:

1. Klagen sendes til Mattilsynet, til den regionen som fattet vedtaket. Klagefristen står i vedtaket, og etter forvaltningsloven er den normalt tre uker.
2. Regionen vurderer klagen på nytt og kan oppheve eller endre vedtaket selv.
3. Hvis regionen holder fast ved vedtaket, sendes klagen videre til Mattilsynets hovedkontor, som er klageinstans.
4. Klageinstansens avgjørelse kan ikke påklages videre i forvaltningen. Den som fortsatt er uenig, må ta saken til domstolene.

En klage stopper ikke automatisk et pålegg. Du kan be om utsatt iverksetting mens klagen behandles. Det er lurt å rette det som kan rettes, og samtidig dokumentere hvorfor du er uenig.

Slik varsler du om kritikkverdige forhold

Ser du dyr som ikke har det bra, eller mistenker ulovlig oppdrett eller import, kan du sende en bekymringsmelding via Mattilsynets nettside. Beskriv hva du har sett, hvor og når, og legg gjerne ved bilder. Ved akutt fare for et dyrs liv kan du også kontakte politiet.

Slik gjør andre land det

Mange land hadde egne regler før EU-forordningen kom. Vi har sett både på hva reglene sier og på hva landene har fått ut av dem. Et gjennomgående funn er at effekten sjelden er målt godt, fordi landene ikke samlet inn data fra starten.

Det gode dyreholdet er mer enn regler

Anbefaling Lovkravene er et minimum. Hunder og katter som har det godt, får bevege seg og bruke sansene hver dag, er vant til mennesker og andre dyr fra de er små, får nok hvile på et trygt sted, går til forebyggende helsekontroll og kommer fra en avl som har prioritert helse og gemytt. Det er dette temaserien handler om: ikke bare hva som blir forbudt, men hva som gir dyrene et godt liv.

Vanlige spørsmål om de nye EU-reglene