Mentaltester for hund

En mentaltest skal gi et standardisert bilde av hvordan en hund reagerer på mennesker, lek, overraskelser og belastning. Norden – og særlig Sverige – har bygget de mest systematiske ordningene i verden. Her er oversikten over testene, hvilke land som krever dem før avl, hva forskningen sier, og hvorfor vi mener fremtidens avl må legge langt større vekt på mentalitet.

Hva er en mentaltest – og hva er det ikke?

Det finnes ingen internasjonal definisjon som alle kennelklubber bruker, og navnene varierer fra land til land. Et nyttig skille går mellom fire typer:

En lydighetskonkurranse, en ferdselsprøve eller en IGP-prøve kan si mye om konsentrasjon, arbeidslyst og samarbeid – men hunden er forberedt og trent, og prøvene er laget som prestasjonsprøver. En godt trent hund kan prestere godt og likevel ha svakheter i miljøstabilitet eller sosial trygghet. Grensen er likevel ikke skarp i praksis: Norsk Schäferhund Klub godtar bestått ferdselsprøve (BH) som mentalitetskrav for avlskåring, på linje med K-test og FA (se schæferhund).

De tre norske testene – MH, FA og K-test

MH, funksjonsanalyse (FA) og karaktertest (K-test) er de tre mentaltestene NKK godkjenner i Norge. De bygger på samme grunnidé: Hunden møter standardiserte situasjoner som er like for alle hunder, og reaksjonene sammenlignes. Men de har ulikt formål, omfang og resultat.

Felles for alle tre: Hvert moment har tre faser – vekking (starten skal være lik for alle hunder, også de som ikke viser interesse), handling (påvirkningen skal ha samme form og styrke for alle) og avreaksjon (hvordan hunden kommer tilbake etter påvirkningen). Avreaksjonen gjennomføres i faste trinn med omtrent 15 sekunders mellomrom: føreren er passiv – går halvveis fram – går helt fram – snakker med figuranten og lokker – tar av forkledningen. Hunden skal aldri tvinges til kontakt. Hunden skal ikke trenes på momentene før testen.

Hvorfor avreaksjonen er så viktig: To hunder kan reagere like kraftig på en overraskelse. Den ene går raskt fram og undersøker, den andre er urolig lenge etterpå. Testene beskriver derfor både første reaksjon, nysgjerrighet og gjenstående redsel – hvordan hunden har det når den passerer stedet igjen.

Mentalbeskrivelse hund (MH) – moment for moment

MH er en beskrivelse, ikke en eksamen. To beskrivere krysser av hundens reaksjoner på en femdelt skala i 33 rubrikker. Hunden føres i vanlig kobbel på ca. 1,8 meter – ikke sele eller langline – og testlederen skal ikke kjenne hunden fra før. Det skal gå minst to minutter mellom hvert moment.

Kjent mental status betyr at protokollen er fullstendig, med kryss i alle rubrikker. Avbryter beskriverne prøven, eller føreren avstår fra skudd, har hunden likevel kjent mental status. Avbryter føreren selv før skuddet, har hunden det ikke. En hund kan få én ny beskrivelse etter avbrudd, tidligst seks uker senere og i en annen bane. Vinterbeskrivelser er tillatt ned til minus ti grader og med maks 30 cm snø.

Funksjonsanalyse (FA) – moment for moment

FA er den mest omfattende norske testen. NKKs regelverk beskriver den som en analyse av hundens funksjonskretser – flokk, jakt, undersøkelse og forsvar – og av motivasjon, reaksjonsterskel og evne til å koble mellom forstyrrelse og handling. Den beskriver også ulike typer redsel. Hunden må være mellom 22 og 48 måneder, og rekkefølgen er fast, fra lav til høy belastning:

FA bedømmes av to autoriserte dommere etter en fast tabell for verdisetting av anlegg og egenskaper, og resultatet er bestått eller ikke bestått. Dommerne kan avbryte hvis belastningen blir uforsvarlig. En hund som får «ikke bestått» to ganger, kan aldri starte på FA igjen.

Karaktertest (K-test) – moment for moment

K-testen er den korteste av de tre. Formålet er å se om hunden har de atferdstrekkene som trengs for å fungere i det daglige. Hunden må ha fylt ti måneder og føres i minst 1,5 meter førerline gjennom en gjerne rund løype, med så stor avstand mellom momentene at den «mister» kontakten med det forrige før det neste.

K-testen bedømmes av to dommere etter en fast tabell og gir bestått eller ikke bestått. Etter tre «ikke bestått» kan hunden aldri starte igjen.

Beskrivelsene bygger på NKKs regelverk: Regler for mentalbeskrivelse hund (MH), beskriverprotokollen for MH, Regler for funksjonsanalyse og Regler for karaktertest. Skissene er forenklede og viser bare avstander som står i regelverket.

Krav i Norge: Rottweiler er i dag den eneste rasen der NKK krever kjent mental status hos foreldrene ved registrering. Kravet gjelder fra 1. juli 2019, og valper etter foreldre som ikke oppfyller det, får avlssperre (NKK – raser med krav for registrering). Godkjente tester er MH, FA, K-test og den svenske MT 2007, og for hunder i FCI-gruppe 3–9 også svenske BPH (NKK – godkjente mentaltester). I tillegg kan raseklubbene ha egne krav – tydeligst i schæferhundklubben.

Schæferhund: avlskåring etter tysk mønster

Schæferhunden skiller seg fra nesten alle andre raser i Norge. Norsk Schäferhund Klub (NSchK) følger den tyske modellen fra rasens morklubb SV: En schæfer må være avlskåret eller avlsgodkjent før den kan brukes i avl – enten gjennom tysk avlskåring i et WUSV-land eller gjennom NSchKs norske avlskåring (NSchKs statutter for avl). Mentaliteten vurderes altså ikke bare i en egen test, men som en del av selve kåringen.

Kåring for to år – og så livstid. Ved tysk avlskåring blir hunden kåret for to år om gangen (for eksempel «Kkl. for 2026/2027»). Etter de to årene må den fremstilles til gjenkåring for å bli kåret på livstid (SV Körung 2026: «Neuankörung auf zwei Jahre … Wiederankörung auf Lebenszeit»). I 2025 ble 16 schæfere fremstilt ved tysk kåring i Norge: ni ble kåret for 2026/2027, seks på livstid og én ble ikke kåret (NSchK 2026).

Bare én kåring per år. NSchKs generelle regler sier at en hund bare kan fremstilles til kåring én gang per år (Generelle regler for avlskåring). Avlsgodkjent er ikke en egen prøve, men en klasse i norsk avlskåring. En hund som ikke blir kåret, kan derfor ikke prøves på nytt – heller ikke for avlsgodkjenning – før året etter. Unntaket er tysk kåring som avbrytes fordi hunden mangler lydighet eller ikke slipper i forsvarsarbeidet: Da returneres papirene, og hunden kan prøves inntil tre ganger i samme kalenderår. Ønsker du å forbedre en kåring eller godkjenning, kan det tidligst skje året etter, og bare én gang.

Er du usikker på om hunden er klar? Fordi et mislykket forsøk koster et helt år, velger mange å fremstille hunden til norsk avlskåring først. Den stiller ikke krav til forsvarsarbeid og utholdenhetsprøve, og en hund uten bruksmeritter kan bli avlsgodkjent og senere oppgraderes. Tysk kåring kan tas når hunden har de meritter og den modenheten som trengs.

Kravene står i NSchKs regler for tysk avlskåring og regler for norsk avlskåring. Statuttene krever i tillegg at tisper ikke pares før 20 måneder og hannhunder ikke før 24 måneder, og at innavl ikke er sterkere enn 3–3. En hund kan miste avlsgodkjenningen hvis den viser tydelige vesensmangler ved prøver og tester eller utvikler uønsket atferd.

Ferdselsprøven som mentalitetskrav. I NSchK godtas bestått ferdselsprøve (BH) på linje med K-test og FA for norsk avlskåring og avlsgodkjenning. BH er i utgangspunktet en lydighets- og ferdselsprøve, men ferdselsdelen viser hvordan hunden fungerer blant fremmede mennesker, hunder, syklister og trafikk – og klubben har valgt å bruke den som dokumentasjon på at hunden fungerer i samfunnet. MH står derimot ikke på listen for norsk kåring.

Tysk Wesentest – nå også i Norge

SV innførte en egen karaktervurdering (Wesensbeurteilung) som krav før avlsprøve og kåring for hunder født fra 1. juli 2017. NSchK arrangerer i dag den samme testen i Norge etter SVs regelverk, og den er krav ved tysk avlskåring for hunder født fra 1. januar 2023. Den er en klubbtest for avl – ikke det samme som de lovpålagte Wesenstestene for farlige hunder i enkelte tyske delstater. Testen har 18 øvelser i sju kategorier (NSchKs gjennomføringsregler, etter SV 2022):

Dommeren beskriver hver kategori med inntil tre faste adjektiver. Avbrytes testen på grunn av frykt, aggresjon eller skuddreaksjon, kan hunden bare prøves én gang til. Bestått Wesentest kreves også for å stille i brukshundklassen på utstilling etter tysk mønster. Testen har raskt blitt vanlig: NSchKs avdelinger søkte om 16 Wesentester i 2024 og 18 i 2025 (NSchK representantskapsmøte 2025; 2026).

Hva er på vei for schæferen?

Ifølge sakspapirene til NSchKs representantskapsmøter i 2025 og 2026 er flere endringer underveis:

• Nye avls- og utstillingsregler fra WUSV/SV. Reglene skulle innføres 1. januar 2025, men ble stoppet høsten 2024 og utsatt til 2027/2028. WUSV har satt ned en ny arbeidsgruppe. NSchK har som mål å tilpasse reglene for norsk avlskåring til de nye WUSV-reglene når de kommer.
• Krav om mentaltest for all schæferavl. Representantskapet vedtok i 2025 å be NKK om at klubbens avlskrav skal gjelde all schæferavl i Norge – ikke bare for klubbens medlemmer. Alternativt ba klubben om at foreldrene til alle NKK-registrerte schæferkull minst skal ha «G» på utstilling og bestått tysk Wesentest, K-test eller FA, for hunder født fra 1. januar 2025. Ved utgangen av 2025 hadde klubben ikke fått svar fra NKK.
• Avlsprogram i stedet for RAS. NKK erstatter de rasespesifikke avlsstrategiene (RAS) med avlsprogrammer for alle raser. Arbeidet med avlsprogrammet for schæfer lå fortsatt på vent ved inngangen til 2026.
• Ny hundeavlsforskrift. Mattilsynet har utarbeidet et utkast til forskrift om hundeavl, som har vært på høring.

Vi oppdaterer siden når nye regler er vedtatt.

Sverige: verdens mest systematiske mentalitetsarbeid

Sverige har bygget mentalitetsarbeidet sitt over 35 år (SKK, mal for mentale helseprogrammer):

• 1989: Svenska Brukshundklubben (SBK) innførte mentalbeskrivelse unghund (MUH) som offisiell, stambokført beskrivelse.
• 1997: MUH ble til MH – mentalbeskrivelse hund – som også Norge og Finland bruker i dag.
• 2012: Svenska Kennelklubben (SKK) innførte BPH (beteende- och personlighetsbeskrivning hund), laget for å passe hunder av alle raser.
• 2012: Collie fikk et eget mentalindeks – avlsverdier for mentale egenskaper beregnet fra MH.

For brukshundrasene som SBK har avlsansvar for – blant dem schæferhund, rottweiler, dobermann, riesenschnauzer, boxer og collie – kreves kjent mental status gjennom MH hos begge foreldrene for at et valpekull skal kunne registreres (SKK om MH og BPH). Andre raser kan søke om et mentalt helseprogram: På nivå 1 registreres BPH og MH sentralt uten krav. På nivå 2 må avlsdyrene ha gjennomført BPH eller ha kjent mental status gjennom MH før kullet registreres.

Hvorfor nettopp Sverige?

Dette er vår vurdering, basert på kildene:

1. Brukshundtradisjonen. SBK fikk avlsansvaret for brukshundrasene, og mentalitet er selve arbeidsredskapet for en brukshund. Det ga et miljø der mental helse ble behandlet som et avlsmål, ikke bare som en konkurransegren.
2. Beskrivelse i stedet for dom. MH gir ikke bestått eller ikke bestått. Det gjør at eierne tester hunder som ikke er «perfekte», og dataene blir representative for rasen.
3. Alt registreres i stamboken. Når titusener av hunder er beskrevet på samme måte og koblet til slektskap, kan forskere beregne arvelighet og avlsverdier.
4. Forskning. Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) har i over 20 år brukt MH-dataene til å kartlegge hundens personlighet og genetikk – og resultatene brukes tilbake i avlen.

Det virker. I desember 2025 la SKK fram resultater for collie: Etter at rasen fikk mentalindeks, har gjennomsnittlige avlsverdier for sosialitet og nysgjerrighet/uredd steget raskt, særlig fra rundt 2017, mens avlsverdiene for skuddrædsel har gått klart ned (SKK, desember 2025). Professor Erling Strandberg ved SLU sier at endringer som regel tar minst én generasjon – rundt fire år – å se.

Finland: krav for ni raser

Den finske kennelklubben (Kennelliitto) bruker tre ordninger: luonnetesti (en bedømmende karaktertest, minst 24 måneder), MH-luonnekuvaus (den svenske MH, minst 18 måneder) og käyttäytymisen jalostustarkastus (atferdsvurdering ved avlskåring, minst 18 måneder). I Kennelliittos avlsprogrammer for 2026 har ni raser krav om ett av disse – eller tilsvarende tjeneste- eller brukshundprøve – før avl: australsk kveghund, bouvier des Flandres, broholmer, hollandsk gjeterhund, perro de presa canario, rottweiler, schæferhund, bohemsk gjeterhund (chodsky pes) og hvit gjeterhund (Kennelliitto – PEVISA og rasespesifikke vilkår 2026). For rottweiler må svenske og norske hannhunder ha MH eller tilsvarende.

Tyskland: mentalitet som del av avlskåringen

I Tyskland er det rasklubbene som setter kravene. Schæferhundklubben SV krever en bestått Wesensbeurteilung (karaktervurdering) for avlsprøven ZAP og for kåring av hunder født fra 1. juli 2017 (SV om Wesensbeurteilung; SV Körung 2026). Rottweilerklubben ADRK bruker en avlsprøve, ZTP, med formål å «bestemme avlsegnede rottweilere og utelukke uegnede hunder fra avl». Hunden må være mellom 18 måneder og 6 år (ADRK ZTP-bestemmelser).

I tillegg har flere delstater lovpålagte Wesenstester for hunder som er vurdert som farlige. I Niedersachsen må en slik hund vise sosialt akseptabel atferd i en Wesenstest utført av godkjent veterinær for at eieren skal få tillatelse (Niedersachsens hundelov). Det er en sikkerhetsvurdering, ikke et avlsverktøy.

Nederland, Sveits og USA

Nederland: For å unngå et statlig hold- og avlsforbud innførte den nederlandske kennelklubben Raad van Beheer i juli 2001 krav om bestått MAG-test (samfunnsmessig akseptabel atferd) for avlsdyr av amerikansk staffordshire terrier, dogo argentino, fila brasileiro, mastino napoletano og rottweiler. Testen skal sile ut overdreven frykt og aggresjon. En studie fra Wageningen Universitet i 2009 fant at rottweilere med MAG-testede foreldre hadde signifikant mindre aggresjon og frykt mot andre hunder enn rottweilere uten (van der Borg og Graat, Wageningen 2009).

Sveits: Her står kravet i loven. Ifølge den sveitsiske dyrevernforordningen skal avl rettes mot hunder med «ausgeglichenem Charakter, guter Sozialisierbarkeit sowie geringer Aggressionsbereitschaft», og en hund som viser overdreven aggresjon eller engstelighet, skal utelukkes fra avl (BLV – Hunde im Recht).

USA: American Kennel Club lanserte i 2019 AKC Temperament Test (ATT), en bestått/ikke bestått-test i seks kategorier: sosiale, auditive, visuelle og taktile stimuli, bevegelse/underlag og uventede hendelser (AKC). Den uavhengige American Temperament Test Society (ATTS) har testet hunder siden 1977, for hunder fra 18 måneder (ATTS). Ingen av dem er krav for avl.

Oversikt: krav om mentaltest før avl

Mange land har i tillegg rasespesifikke prøver i regi av rasklubbene. Oversikten viser ordningene vi har kunnet dokumentere i offisielle kilder. Krav endres – sjekk alltid gjeldende regler hos kennelklubben.

Hva sier forskningen?

MH er sannsynligvis den best dokumenterte mentalbeskrivelsen i verden. Svensk forskning fant fem stabile personlighetstrekk i MH – lekelyst, nysgjerrighet/uredd, jaktlyst, sosialitet og aggressivitet – og en overordnet dimensjon fra forsiktig til modig (Svartberg og Forkman 2002). Tre modighetsrelaterte trekk i testen gjenfantes i eiernes beskrivelse av hundene i hverdagen (Svartberg m.fl. 2005), og dimensjonen forsiktig–modig forutsa hvordan hundene presterte som brukshunder (Svartberg 2002).

Hos over 10 000 testede schæfere og rottweilere hadde dimensjonen forsiktig–modig en arvelighet på 0,25, og over halvparten av den genetiske variasjonen i 16 atferdstrekk kunne forklares av én felles faktor. Aggresjon ble arvet uavhengig av de andre trekkene (Saetre m.fl., Genes, Brain and Behavior 2006). Hos collie hadde MH-trekkene en arvelighet på 0,13–0,25, og de hang sterkt genetisk sammen med eiernes svar om hverdagsatferd – for eksempel var nysgjerrighet/uredd i MH sterkt genetisk koblet til mindre frykt for ting i hverdagen (−0,70), og sosialitet til interesse for fremmede (0,87) (Arvelius m.fl., Journal of Animal Science 2014).

Med andre ord: Mentalitet er omtrent like arvelig som mange egenskaper det i dag avles aktivt på, og MH måler noe som faktisk betyr noe hjemme hos eieren.

Fremtiden: avl etter mentalitet

Er ferdselsprøve, lydighet eller IGP en mentaltest?

Ikke i streng forstand – men de kan gi nyttige observasjoner. Ferdselsdelen av BH-prøven viser hvordan hunden fungerer blant mennesker, hunder og trafikk, og en sporprøve viser konsentrasjon og arbeidslyst over tid. Hunden er likevel trent for oppgaven, og prøvene kartlegger ikke en rekke mentale egenskaper på en standardisert måte slik MH og BPH gjør. Likevel brukes de i avl: Norsk Schäferhund Klub godtar bestått BH som mentalitetskrav for avlskåring, og tyske SV godtar IGP som alternativ til avlsprøven ZAP før kåring – men krever i tillegg en egen karaktervurdering.

Les også om mentaltester for andre dyr – katt, hest og gårdsdyr. Les mer om dyrs mentalitet, og finn raseklubben for rasen din – de fleste arrangerer MH og andre mentaltester.

Vanlige spørsmål