Har dyr følelser? Dette vet forskerne

Gleder hunden seg når du kommer hjem? Sørger den når flokkkameraten dør? Kan en fisk ha vondt? I mange år var det nesten uvitenskapelig å spørre. I dag vet vi mer om dyrs følelser enn noen gang – og svaret er tydeligere enn mange tror.

Fra «maskiner» til følende vesener

Store deler av 1900-tallets atferdsforskning holdt seg unna spørsmålet om hva dyr føler. Man kunne måle det dyret gjorde, men ikke det det opplevde – og derfor lot man det ligge. Det har endret seg. Hjerneforskning, hormonmålinger og nye forsøksmetoder gjør at vi i dag kan undersøke følelser hos dyr nesten like systematisk som hukommelse og læring.

I 2012 slo en gruppe nevroforskere fast i Cambridge-erklæringen at pattedyr og fugler har hjernestrukturene som trengs for bevisst opplevelse. New York-erklæringen fra 2024, signert av et stort antall forskere, gikk lenger: Det er sterk vitenskapelig støtte for bevisst opplevelse hos pattedyr og fugler, og en «realistisk mulighet» hos alle virveldyr – også reptiler, amfibier og fisk – og hos mange virvelløse dyr.

Sju grunnfølelser alle pattedyr deler

Den amerikanske hjerneforskeren Jaak Panksepp brukte flere tiår på å kartlegge følelsessystemene dypt i hjernen. Han fant sju grunnleggende systemer som finnes i de samme, gamle hjerneområdene hos alle pattedyr – fra rotter til hunder og mennesker (Panksepp, PLOS ONE 2011):

• Søking – nysgjerrighet, forventning og lyst til å utforske
• Frykt
• Sinne
• Lyst – seksuell motivasjon
• Omsorg – for avkom og flokk
• Separasjonsangst og sorg – smerten ved å bli skilt fra de man er knyttet til
• Lek

Panksepps poeng var at disse følelsene ikke er noe vi mennesker har lagt til i evolusjonen. De er eldgamle, og vi deler dem med dyrene. Det betyr ikke at en hunds frykt er identisk med vår – men den bygger på det samme grunnlaget.

Kan vi måle et dyrs humør?

Ja, med såkalte kognitive skjevhetstester. Dyret lærer at ett signal betyr noe godt og et annet noe dårlig. Så får det et signal midt imellom. Et dyr i godt humør tolker det tvetydige signalet optimistisk, et dyr i dårlig humør pessimistisk – akkurat som mennesker. Rotter som levde i et uforutsigbart miljø, tolket signalene mer negativt (Harding m.fl., Nature 2004). Hunder med separasjonsproblemer viste det samme «pessimistiske» mønsteret (Mendl m.fl., Current Biology 2010). Metoden brukes nå på mange arter for å vurdere dyrevelferd.

Glede og lek

Rotter som blir kilt av mennesker, lager ultralydlyder rundt 50 kilohertz. Panksepp mente at lydene kan være en tidlig form for latter, beslektet med barns latter i lek (Panksepp og Burgdorf, Physiology & Behavior 2003). Senere forskning fant at rottene også gjør spontane «gledeshopp», oppsøker hånden som kiler dem, og at kilingen gir aktivitet i de samme hjernecellene som lek. Når rottene var engstelige, forsvant både lydene og hjerneaktiviteten (Ishiyama og Brecht, Science 2016). Glede og frykt stenger altså for hverandre – også hos rotter.

Kjærlighet og tilknytning

Når en hund og eieren ser hverandre i øynene, stiger nivået av oksytocin – et hormon knyttet til tilknytning og omsorg – hos begge. Det skjedde ikke mellom ulver og de som hadde fostret dem opp (Nagasawa m.fl., Science 2015). Hunder fikk også mer tårevæske i øynene da de møtte eieren igjen, men ikke når de møtte en annen kjent person (Murata m.fl., Current Biology 2022).

Katter er ikke så kjølige som ryktet sier. Omtrent to av tre kattunger viste trygg tilknytning til eieren – en andel som ligner det man finner hos spedbarn (Vitale m.fl., Current Biology 2019).

Frykt, stress og smitte av følelser

Hunder leser hverandres følelser. Da hunder så filmer av andre hunder som logret mest mot venstre – et mønster som er koblet til mer negative følelser – fikk de høyere puls og viste mer engstelig atferd enn når de så hunder som logret mot høyre (Siniscalchi m.fl., Current Biology 2013).

Hunder reagerer også på våre følelser. Da eieren eller en fremmed lot som de gråt, gikk hundene oftere bort til personen og snuste, slikket og la seg inntil – også hos den fremmede. Forskerne mener den enkleste forklaringen er emosjonell smitte kombinert med lært atferd, ikke nødvendigvis empati slik vi forstår det (Custance og Mayer, Animal Cognition 2012). Rotter derimot befridde en innestengt burkamerat – selv når de kunne valgt sjokolade i stedet (Ben-Ami Bartal m.fl., Science 2011).

Sjalusi og sorg

I et forsøk lot eierne som om de var kjærlige mot en lekehund som bjeffet og logret. Hundene presset seg imellom, knuffet og noen glefset mot leken – langt mer enn når eieren var like kjærlig mot en vanlig gjenstand (Harris og Prouvost, PLOS ONE 2014). Forskerne tolker det som en enkel, «opprinnelig» form for sjalusi, slik man også ser hos små barn.

En italiensk studie spurte 426 hundeeiere som hadde mistet én av to hunder. Ifølge eierne lekte den gjenlevende hunden mindre, sov og spiste annerledes og ble mer fryktsom. Endringene var størst når forholdet mellom hundene hadde vært nært – ikke når de bare hadde bodd sammen lenge (Uccheddu m.fl., Scientific Reports 2022). Studien bygger på eiernes egne svar, og eierens egen sorg påvirket også hunden. Den viser likevel at mange hunder reagerer tydelig når en nær flokkamerat dør.

Skyld og skam – fortsatt et åpent spørsmål

Det «skyldbevisste» blikket – hodet lavt, ørene bakover, blikket bort – er noe de fleste hundeeiere kjenner. Men i et forsøk viste hundene dette blikket like mye når de ble kjeftet på uten å ha gjort noe galt, som når de faktisk hadde spist den forbudte godbiten (Horowitz, Behavioural Processes 2009). Blikket er en reaksjon på eieren, ikke tegn på dårlig samvittighet. Om hunder kan kjenne skyld, vet vi rett og slett ikke.

Fisk og andre dyr

Lenge ble det hevdet at fisk ikke kan føle smerte. Tidlig på 2000-tallet påviste forskere smertereseptorer hos regnbueørret (Sneddon m.fl., Proceedings of the Royal Society B 2003). Senere studier har vist at fisk reagerer på smertefull behandling på måter som dempes av smertestillende, og at nervesystemets reaksjoner ligner pattedyrenes (Sneddon m.fl., Laboratory Animals 2026). For akvarieholdere betyr det at fiskens velferd – vannkvalitet, plass og håndtering – handler om mer enn overlevelse.

Hva betyr dette for deg som dyreeier?

• Atferd har en følelse bak seg. En hund som knurrer, en katt som gjemmer seg eller en kanin som fryser, forteller noe om hva den opplever.
• Positive opplevelser teller. Lek, utforsking og trygge sosiale relasjoner er ikke luksus, men en del av dyrets mentale helse.
• Frykt og stress varer. Et dyr som ofte er redd eller stresset, kan få et mer «pessimistisk» syn på verden.
• Dyret leser deg også. Hunder reagerer på følelsene våre og på kroppsspråket vårt – også når vi tror vi skjuler dem.

Dette er første artikkel i Dyremagasinets satsing på dyrs mentalitet. Ny artikkel hver torsdag. Neste uke: Hva forstår hunden din av det du sier?

Vanlige spørsmål