Nymfeparakitt

Nymfeparakitten – eller nymfekakaduen – er en sosial og vennlig liten kakadu fra Australia, og den nest vanligste burfuglen i Norge etter undulaten. Den kan leve i mange år, og den trives ikke alene.

Om nymfeparakitten

Nymfeparakitten er egentlig ikke en parakitt, men den minste arten i kakadufamilien. Derfor kalles den i dag nymfekakadu. Ville fugler er grå med hvite vingeflekker, gult hode og røde kinnflekker, men i fangenskap finnes mange fargevarianter. I naturen lever den i par hele året og i flokker på flere hundre fugler.

Arten kom til Europa rundt 1840 og ble raskt et populært kjæledyr. Den er sosial, ofte tillitsfull og lett å få til å formere seg.

Før du skaffer deg nymfeparakitt

• Aldri alene: Mattilsynet nevner nymfeparakitten som en art som ikke vil trives uten artsfrender. Hold minst to.
• Lang forpliktelse: mindre papegøyer lever fra 8 til 25 år. Regn med mange år med daglig stell.
• Daglig tid: fuglene trenger mosjon og aktivisering hver dag – ellers kan de bli overvektige, kjede seg og plukke fjær.
• Lyd: nymfeparakitter fløyter og roper. Fugler som er stille i butikken, kan være mye mer høylytte hjemme.
• Ferie: avtal fuglepass før du kjøper.

Bur, voliere og flytid

Mattilsynet anbefaler voliere fremfor bur der det er mulig. Den korteste veggen bør være minst dobbelt så lang som vingespennet, og må fuglene være i buret flere timer om dagen, bør de kunne fly mellom sittepinnene. I tillegg bør de få fly fritt i et sikret rom hver dag.

• Sittepinner: naturlige grener i ulik tykkelse – ikke plast. Det styrker beina og forebygger trykksår.
• Bunn: gråpapir, støvfri flis eller oppmalt skjellsand. Unngå papir med mye trykksverte.
• Lys: dagslys, eller UV-lys beregnet på fugler. Aldri direkte sol – overoppheting er dødelig.
• Bad: mange liker badekar eller å bli dusjet med rent vann fra en sprayflaske.
• Leker: greiner, kvister og giftfrie ting de kan gnage i stykker, og leker der de må jobbe for godbiter.
• Renhold: vask buret minst én gang i uka, og mat- og drikkekopper hver dag.

Fôring

Nymfeparakitten er tilpasset frødiett i naturen, men et ensidig frøkosthold gir lett helseproblemer. Mattilsynet anbefaler pelletsfôr, gjerne med tilskudd av en frøblanding tilpasset arten, og frukt og grønt som er godt skylt. Fuglene småspiser hele dagen og bør ha fri tilgang til mat – gjerne spredt rundt så de må lete.

Skift drikkevannet minst én gang om dagen, siden de fleste smittestoffer hos fugl spres via vannet. Gi aldri avokado (giftig), sjokolade, kaffe, brus, øl eller godteri.

Håndtering og trening

Nymfeparakitter kan bli svært tamme og lære å sette seg på hånden. Vær tålmodig og belønn små fremskritt. Hvis du må holde fuglen, hold den med et fast men skånsomt grep rundt kroppen med vingene inntil – aldri i en vinge eller etter beina. Mattilsynet fraråder å klippe vingefjær; fuglene har behov for å fly.

Helse

Fugler skjuler sykdom så lenge de kan. En frisk nymfeparakitt er nysgjerrig og aktiv, har glansfull fjærdrakt, klare øyne og sover på ett bein. Kontakt veterinær med en gang hvis fuglen:

• sitter oppblåst når den ikke sover, eller sover mer enn vanlig på begge bein
• slutter å spise eller går raskt ned i vekt
• har løs avføring, slim rundt nebbet eller tung pust med vipping av stjerten
• plukker fjær – ofte et tegn på kjedsomhet, for liten plass eller mangel på selskap

Papegøyesyke (aviær klamydiose) kan smitte mellom fugl og menneske. Får noen i husstanden kraftig lungebetennelse, fortell legen at dere har fugl.

Før du kjøper nymfeparakitt

Kjøp to fugler som går godt sammen, fra en seriøs oppdretter eller butikk. Se etter aktive fugler med glatt fjærdrakt, rene nesebor og ren gump.

• Hva bør du vite før du kjøper papegøye (Fuglebutikken)
• Ny som fugleeier (Fuglebutikken)
• Hold av burfugler (Fuglebutikken)

Vanlige spørsmål

← Se alle burfugler på Dyremagasinet