Kampfisk

Kampfisken – eller betta – er en av verdens mest kjente akvariefisker, med sterke farger og lange slørfinner. Den selges ofte som en enkel fisk for små boller, men har det best i et oppvarmet, filtrert og beplantet akvarium.

Kampfisk

Kampfisk – kort fortalt

Vitenskapelig navn Betta splendens – guramifamilien, labyrintfisk
Opprinnelse Stillestående ferskvann i Thailand og Mekong-området
Størrelse Opptil ca. 6,5 cm
Temperatur 24–30 °C – trenger varmekolbe
pH 6,0–8,0
Hanner Slåss – aldri to hanner i samme akvarium
Akvarium Ikke bolle – oppvarmet, filtrert og beplantet
Fôr Kjøttetende: godt tørrfôr + frosne mygglarver o.l.

Om kampfisken

Ville kampfisker lever i rismarker, dammer, grøfter og stillestående vann i Sørøst-Asia. De er labyrintfisk og kan hente oksygen direkte fra luften – derfor overlever de i vann med lite oksygen. Det er også grunnen til myten om at kampfisken «klarer seg i en vase». Den overlever kanskje, men den trives ikke.

Kampfisken ble først avlet for aggresjon og styrke til kamper i Thailand, senere for farger og finner. Dagens oppdrettsvarianter ser svært forskjellige ut fra villformen, med lange slørfinner, halvmånehale og mange farger.

Akvarium – ikke en bolle

Mattilsynet skriver tydelig at boller og små akvarier ikke egner seg for fisk, heller ikke små fisk. Vannkvaliteten blir ustabil, og fisken får ikke plass til å utforske eller gjemme seg. FishBase fraråder også å holde kampfiskhanner i svært små beholdere.

  • Varme: kampfisken er en tropisk fisk og trenger 24–30 °C. Bruk varmekolbe med termostat og termometer.
  • Filter med svak strøm: lange slørfinner gjør hannen til en dårlig svømmer i sterk strøm.
  • Planter og skjul: levende planter, gjerne flytende planter og blader nær overflaten der fisken kan hvile.
  • Lokk med luft over vannet: fisken henter luft fra overflaten, og lufta over vannet bør være varm og fuktig. Kampfisk kan også hoppe.
  • Kjør inn akvariet før fisken kommer, slik at bakteriekulturen i filteret er etablert.

Kan kampfisken ha selskap?

Navnet sier mye: to hanner i samme akvarium vil slåss. Hannen bør heller ikke gå sammen med hunner utenom planlagt avl. Mange holder én hann alene eller i et rolig selskapsakvarium med fredelige fisk som ikke napper i finner og ikke ligner en rival. Velg selskap med omhu – og ha en plan B hvis det ikke fungerer.

Fôring

Kampfisken spiser dyreplankton og insektlarver i naturen. Gi et godt tørrfôr laget for kampfisk eller små tropiske fisk, og gjerne frosne eller levende mygglarver og artemia innimellom. Gi lite om gangen – de fleste dødsfall i akvarier skyldes overfôring som ødelegger vannkvaliteten.

Skumreir og avl

Hannen bygger skumreir av luftbobler i overflaten og passer egg og yngel alene. Et skumreir betyr ikke nødvendigvis at han vil avle – det er ofte bare et tegn på at han trives. Avl krever et eget akvarium og kunnskap om å skille foreldrene etter gyting.

Helse

Klemte eller ødelagte finner, sopp og sløvhet er ofte tegn på dårlig vannkvalitet eller feil temperatur. Mål vannverdiene, bytt en del av vannet og sjekk varmekolben. Hvite prikker på finner og kropp kan være parasitter – nyinnkjøpte fisk er særlig utsatt.

Før du kjøper kampfisk

Ha akvariet ferdig innkjørt med varme og filter før fisken kommer, og velg en aktiv fisk med hele finner og klare farger.

Vanlige spørsmål

Kan kampfisk bo i en bolle?

Nei. Mattilsynet skriver at boller og små akvarier ikke egner seg for fisk. Kampfisken trenger oppvarmet, filtrert akvarium.

Hvilken temperatur trenger kampfisk?

24–30 °C. Bruk varmekolbe med termostat.

Kan to kampfisker være sammen?

Ikke to hanner – de slåss. Hann og hunn bør bare settes sammen ved planlagt avl.

Hva spiser kampfisk?

Godt tørrfôr for kampfisk eller små tropiske fisk, og gjerne frosne mygglarver og artemia. Gi lite om gangen.

Hvorfor lager kampfisken bobler i overflaten?

Det er et skumreir. Hannen bygger det for egg og yngel, og det er ofte et tegn på at han trives.

← Se alle akvariefisk på Dyremagasinet

Kilder

Teksten er en generell beskrivelse. Ved spørsmål om helsen til ditt dyr: kontakt veterinær.

Dyremagasinet-redaksjonen · Ansvarlig redaktør: Morten Jakobsen

Publisert 15. oktober 2026

Ser du en feil, eller har du en annen erfaring? Skriv en kommentar eller send oss en e-post. Slik jobber vi

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Del erfaringene dine eller meld fra om feil. E-postadressen din publiseres ikke, og kommentaren vises når redaksjonen har sett gjennom den. Kommentarregler · Personvern

Skriv inn kommentaren din!
Skriv inn navnet ditt her